Miljøverner advarer: Thai-US MOU om sjeldne jordarter setter naturen i fare!

Miljøverner advarer: Thai-US MOU om sjeldne jordarter setter naturen i fare!

Det er noen spennende utviklinger i Chiang Mai i dag som gleder politikere, miljøvernere og allmennheten. Førsteamanuensis Dr. Wan Wiriya, nestleder ved Chiang Mai Universitys miljøvitenskapelige forskningssenter, har på det sterkeste motarbeidet det nylig undertegnede Thai-US Memorandum of Understanding (MOU) om sjeldne jordarter. Dr. Waniya ser på MOU som risikabelt og unødvendig ettersom det inneholder skjulte agendaer og mangel på åpenhet som kan få alvorlige konsekvenser for miljøet.

Hva er egentlig problemet? Dr. Wan understreker at Thailand er uegnet for gruveinvesteringer, spesielt sjeldne jordarter. En stor risiko er mulige miljøskader som kan påvirke vann, jord og luft. Dette setter Thailands styrker – turisme, kultur og myk makt – i fare. I stedet for å stole på gruveprosjekter, bør regjeringen fokusere på bærekraftige økonomiske muligheter.

Et alarmerende eksempel på potensiell miljøskade er forurensning av elver i Myanmar forårsaket av gruvedrift. Elvene Kok, Sai, Ruak og Mekong er spesielt berørt, noe som også rammer innbyggerne i Chiang Mai og Chiang Rai. Til tross for gjentatte advarsler og bekymringer fra Dr. Til dags dato har det ikke vært noen effektive restruktureringstiltak tatt av den thailandske regjeringen.

En oppfordring til å tenke nytt

Kritikken fra Dr. Wan tar også sikte på regjeringens beslutning om å signere en MOU om sjeldne jordarter med USA mens man ignorerer grenseoverskridende miljøskader. Det er en klar indikasjon på at politiske beslutninger ikke alltid tas til beste for befolkningen og miljøet.

En titt på lignende emner viser at det er behov for en nytenkning av gruvedrift over hele verden. De Det føderale miljøbyrået har allerede kommet med anbefalinger for omstilling av den juridiske modellen innen gruvedrift. Fokus bør være mer på miljø- og ressursbesparende praksis for å sikre livskvaliteten til fremtidige generasjoner. Disse reformene er også viktige for Thailand for å beskytte sitt eget miljø.

Gitt disse fakta er det klart at utfordringene innen gruvedrift og de tilhørende miljøskadene er komplekse, og løsninger krever en omfattende dialog mellom myndigheter og akademia. Dr. Wan ber derfor om en ny vurdering av gruveambisjonene og ber regjeringen om å endelig ta grep.

Et sentralt spørsmål dukker opp i denne debatten: Er Thailand klar til å ta steget mot en bærekraftig fremtid, eller vil landet fortsette å være blendet av farene ved kortsiktige økonomiske gevinster?